Denne uka holdt FNI-forskerne på forskningsprosjektet REMAP digitalt gruppemøte med sine partnere. Kjernen i REMAP er å se på utvalgte EU-lands endringer i nasjonal politikk knyttet til kraftmarkedet og energisektoren. Hvordan de ulike landene designer sine kraftmarkeder med ulike regler, priser og aktører, har betydning for om internasjonal handel kan foregå mest mulig effektivt. 

Mindre forutsigbarhet for kraftbransjen 

På dette seminaret var det Storbritannia som var i søkelyset. REMAP er opptatt av å identifisere langsiktige drivere i britisk klima- og energipolitikk og konsekvenser for handel med elektrisitet, og fra og til Norge. I Storbritannia er EU-reglement og nasjonalt regelverk utviklet side om side. Med Storbritannias utmelding av EU og det forestående brexit-oppgjøret blir nå de regulatoriske rammene for krafthandel mindre forutsigbare. Selv om Storbritannia i dag har et stort behov for import av energi finnes også politiske krefter som ønsker å satse mer på nasjonale aktører og på selvforsyning enn på internasjonal handel med strøm. 

Landet har de siste ti årene hatt en stor omlegging i sin egen kraftportefølje, som følge av ambisiøse klimamål, nå satt til 68 prosent reduksjon av klimagassutslipp i 2030. Trenden er at kull fases ut og at det satses betydelig på offshore vindkraft. For fire år siden produserte britiske vindkraftselskaper 1 TWh årlig, mens de nå produserer 10 TWh, og det konservative partiet som nå sitter i regjering ledet av Boris Johnson har gått inn for at landet skal være oppe på 40 GW installert vindkraft innen 2030, mesteparten i Nordsjøen. Samtidig skal halvparten av de femten britiske atomkraftverkene skrotes, og åtte nye skal bygges. Her oppstår imidlertid såpass mange humper i veien at man ikke kan forvente at landet når sine meget strenger og juridisk bindende, selvpålagte mål. 

«No deal» gir økt usikkerhet for Norge

EU-reglene tilsier at norsk strøm via kabel ikke skal ekskluderes fra markedet dersom den er billigst. Hvis Storbritannia nå går ut av dette regelverket gjennom en ‘no deal brexit’ blir det vanskeligere å kontrollere at den billigste strømmen faktisk blir valgt. Storbritannia har alltid vært positive til et åpent marked der tilbud og etterspørsel skal styre på tvers av landegrenser.

Men hvis energipolitikken etter brexit blir mer innadvendt er det en risiko for at britene heller velger sterkere statlig styring og prioriterer innenlandsk produksjon av fornybar energi og bygging av egen lagringskapasitet for å nå de ambisiøse klimamålene. Hvis kapasiteten på utenlandskablene derigjennom blir utnyttet mindre effektivt, kan Norge tape på brexit. 
Norge har som politisk mål at vi skal maksimere verdien av norske kraftressurser via handel.

Det innebærer at konsumentene vinner når vi importerer billigere kraft enn vi selv kan produsere, mens norske produsenter vinner når de kan eksportere sin kraft til en bedre pris enn den de får hjemme. Norsk vannkraft er grønn og konkurransedyktig i det europeiske kraftmarkedet. 

REMAP ser på hvordan regelverket for energimarkeder og utenlandskabler utvikler seg i EU og land som grenser til Norge, og hva som blir konsekvensen av endringer i regelverket for utnyttelse av utenlandskabler. Forskerne ønsker nå å finne ut hva konsekvensene for Norge blir når brexit uomtvistelig vil føre til endringer i britisk energipolitikk.