– Med denne meldingen presenterer regjeringen en ambisiøs klimapolitikk, sier forskningsleder ved FNI Lars H. Gulbrandsen, som leder FNIs seksjon for klima og energi. Han mener meldingen virker omfattende, og synes det er interessant at regjeringen nå lager en klimaplan som dekker hele den norske økonomien. 

Hva er ikke-kvotepliktig sektor? 

•    Ikke-kvotepliktig sektor er transport inkludert sjøfart, landbruk, oppvarming i bygg, avfall og bruk av fluorholdige gasser. Betegnelsen kommer av at disse sektorene ikke er del av EUs kvotehandelssystem (EU ETS). 
•    Sektorer som olje og gass, energiintensiv industri og luftfart er sektorer som har kvotepliktige utslipp og er del av EUs kvotehandelssystem. 

Forrige gang regjeringen la fram en klimamelding omhandlet den kun ikke-kvotepliktig sektor, dvs utslipp knyttet til transport inkludert sjøfart, landbruk, bygg og anlegg. Nå inkluderer de også kvotepliktig sektor, dvs energi-intensiv industri, luftfarts- og oljesektoren, som vi allerede har en kvotehandelsavtale med EU om. Med en betydelig økning i CO₂-avgiften fra 590 kr/tonn i dag til 2000 kr/tonn i 2030 vil regjeringen øke presset for en grønn omstilling ytterligere.

– Jeg tror dette er en mer omfattende plan enn hva opposisjonen kanskje hadde forventet, sier Gulbrandsen. – Regjeringen velger å inkludere olje– og gassektoren, energiintensiv industri, og luftfart. De ville nok fått kritikk om de utelot ikke-kvotepliktig sektor i denne meldingen. Når de nå går lenger, viser det at de ser for seg en mer helhetlig klimapolitikk, sier han. 

Forskningslederen mener imidlertid Norge kunne hatt et nasjonalt mål for utslippskutt for hele økonomien, slik for eksempel Danmark, Nederland og Tyskland har.  – Det nasjonale målet vi nå har fått, er på 45 prosent kutt fra 2005-nivå for ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. Norge har også forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenliknet med 1990-nivå, men dette skal gjøres i samarbeid med EU, blant annet gjennom kvotehandel. 

Grønn omstilling

Det er ved å ta utslippskutt i sitt eget land at man kan bidra til grønn omstilling hjemme. 

– Det er interessant at den norske regjeringen nå sier at alle utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor skal tas hjemme, og ikke gjennom fleksible mekanismer. Det koster mer, men viser at regjeringen mener alvor i å gjennomføre en grønn omstilling. Regjeringen har anledning til å utnytte en fleksibilitet som ligger i avtalen vår med EU, men den vil de bare i nødsfall benytte seg av. 

– Dette gjelder imidlertid kun halvparten av norske utslipp. Ingen i regjeringen snakker noe særlig høyt om at olje– og gassektoren og industrien fremdeles kan kjøpe kvoter istedenfor å kutte sine utslipp, grunnet at vi er med i EUs kvotehandelssystem. 

– I kvotehandelssystemet er det lagt opp slik at taket for utslipp senkes litt for hvert år. Antall kvoter reduseres litt år for år, og slik presses sektorene til å bidra til selv å kutte, og slik må de også omstille seg.  

Tiltak vi vil kjenne på kroppen

Forskningsleder Lars H. Gulbrandsen mener den nye og ambisiøse klimaplanen vil bidra til omstilling hver enkelt i større grad vil merke. 

– Kanskje særlig blir den nye politikken tydelig for folk som lever i distriktene, der det ikke er så mange ladestasjoner for elbil og der kollektivtrafikken ikke er så utbygd. En må vokte seg for ikke å skape en enda dypere konfliktlinje mellom by og land i klimapolitikken, påpeker Gulbrandsen, som mener rettferdig energiomstilling vil være et viktig element. – Regjeringen sier i dag at politikken skal være rettferdig og at de som rammes særlig hardt skal kompenseres for dette, men det er ikke sikkert de rammede vil oppleve det slik. 

FNI jobber med rettferdig energiomstilling i prosjektet Include.

Unngår å legge tiltakene på den enkelte

– Alt i alt ser det ut som om regjeringen forsøker å unngå mikrostyring, men heller vil styre gjennom mer overordnede grep rettet mot ulike økonomiske sektorer, bedrifter og reisevaner, sier Lars H. Gulbrandsen. 

I klimaplanen legger regjeringen ikke opp til å innføre avgifter på rødt kjøtt, på tross av at en betydelig reduksjon i konsum av rødt kjøtt ville være et billig og effektivt klimatiltak. Erna Solberg sa på fredagens pressekonferanse at hun håpet at det norske folk ville legge om kostholdsvaner gjennom informasjonskampanjer og kostholdsråd. 
– Her har landbruksinteressene hatt stor innflytelse, mener Gulbrandsen, som peker på at regjeringen i stedet har inngått en avtale med landbruket om tiltak som å legge om til en fossilfri maskinpark og klimavennlig fôr. 

– Det er generelt lite som peker mot at regjeringen ønsker å redusere privat forbruk, påpeker Gulbrandsen. – De ser nok for seg en bærekraftig utvikling med fortsatt økonomisk vekst, noe som har vært en rød tråd i norsk klimapolitikk helt siden Norges første stortingsmelding om klima i 1989. Regjeringen informerte imidlertid om at de arbeider med en sirkulær økonomi-strategi. Her ligger Norge langt bak for eksempel Nederland, så det blir interessant å følge med på.

Biodrivstoff kan bidra til avskoging

Regjeringen legger opp til økt bruk av biodrivstoff ved at slikt drivstoff også skal innføres i skipsfarten. Norge produserer i dag lite biodrivstoff selv. 
– Også EU og USA etterspør biodrivstoff i stor skala. Dersom det for eksempel er palmeoljebasert biodrivstoff man ender med å kjøpe, vil den regnskogødeleggelsen som følger med utvinningen kunne bidra til å ødelegge også for klimaregnskapet globalt. Det er et vanskelig klimatiltak, sier Gulbrandsen. – Her må regjeringen passe på så den ikke skaper et dårlig virkemiddel med utilsiktede konsekvenser. 

En skjerpet plan for å kutte utslipp

Gjennom avtalen med EU er Norge forpliktet til å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene år for år.
– Dette er nytt i forhold til tidligere og forplikter Norge i større grad til å gjennomføre planlagte tiltak. Men det skal bli interessant å følge med på hvordan Norge vil følge opp klimaplanen, avslutter Gulbrandsen. 
– Opposisjonen ønsker et bredt klimaforlik, men Solberg-regjeringene har tradisjon for å inngå avtaler med sine støttepartier. Dersom Solberg legger opp til en klimaavtale med Frp, er det det fare for at klimaplanen svekkes. 

FNI forsker på Norges oppfølging av klimamål

I forskningsprosjektet PLATON forsker FNI blant annet på hvordan Norge skal følge opp klimaavtalen med EU, hva som er sammenhengen mellom norske og internasjonale tiltak, og i hvilken grad Norge vil kutte ute eller hjemme. 

av Anna Valberg