Energifattigdom er et kjent fenomen andre steder i Europa, men har aldri vært forsket på her til lands. Tildelingen fra Forskningsrådet er på 12 millioner kroner, og FNI leder prosjektet hvor forskningspartnerne SSB, Cicero og Senter for utvikling og miljø (SUM) ved UiO er med. 

– Selv om de rekordhøye strømprisene har gjort forskningsprosjektet høyaktuelt, er det ikke de vanlige forbrukerne vi skal forske på, sier prosjektleder ved FNI Tor Håkon Jackson Inderberg.

–  Politikerne lager politikk i blinde.

Han forteller at de energifattige sliter med mer enn å betale strømregninga.

–  De vi tenker på som energifattige har det nok tøffere og er mer marginalisert enn hvermannsen, sier han. –  Samtidig kan det hende at flere havner i permanent energifattigdom på grunn av den langvarige strømkrisen som har oppstått det siste året. 

Energifattigdom på norsk

Foreløpig finnes det knapt nok noen definisjon av energifattigdom innenfor en norsk kontekst.

–  Politikerne lager politikk i blinde, sier Inderberg. –  Når Norge ikke har undersøkt hva energifattigdom er, og ikke lagd noen ordentlige definisjoner og klare begreper, og dermed heller ikke vet hvem de er eller hvor stort problemet er, da er det også vanskelig å treffe med politikken som utformes. 

Han sier at intervjuer gjort i en tidligere studie publisert ved FNI viser at mange som opplevde energifattigdom likevel ikke kvalifiserte til å få bostøtte. Prosjektleder Tor Håkon J. Inderberg snakker for et politikerpanel. Foto: Selma Lindgren/FNI

Studien rapporterte om mennesker som ikke tør å invitere gjester på grunn av manglende oppvarming hjemme, og folk som går og legger seg etter middag fordi de har det for kaldt til å være oppe lenger. 

–  Det viser at kravene for å få bostøtte bommer med tanke på å fange opp folk som har reelle behov. 

Hvem er de energifattige? 

–  Mange av de energifattige er leietakere. Da er det en rekke sparetiltak de ikke selv kan iverksette, som etterisolering, innstallering av varmepumpe eller å skifte vinduer. Samtidig er det en dobbelt redsel hos disse menneskene: de får dårligere helse og livskvalitet fordi de må ofre andre grunnleggende ting for å betale for strøm, samtidig som de frykter høyere leiepriser dersom huseier skulle oppgradere boligen, forklarer seniorforskeren, som nylig har publisert en forskningsartikkel om funnene som kom fram i studien. 

–   Det kan bygge seg opp en stor folkelig motstand mot det grønne skiftet som følge av kraftkrisen.

Forskningsprosjektet PowerPoor skal svare på fire store spørsmål:

  1. Hva er energifattigdom i Norge, og hvem er de energifattige? 
  2. Hvordan har de det? 
  3. Hva kan være en treffsikker og god politikk som kan demme opp for energifattigdom og de marginaliserte?
  4. Hvordan kan man hindre at det grønne skiftet gjør de energifattige enda mer marginaliserte?

–  Det er lett å se for seg at det kan bygge seg opp en stor folkelig motstand mot det grønne skiftet som følge av kraftkrisen. Dette ønsker nok mange i politikk og byråkrati å unngå, så da er det viktig at vi forskere kan få fram et solid kunnskapsgrunnlag som de kan bygge ny politikk på, sier Inderberg. 

Med på laget for forskningsprosjektet er også partnere som Viken fylkeskommune, NBBL (en paraplyorganisasjon for boligbyggelag som OBOS), Klimastiftelsen og Forbrukerrådet, som er særlig opptatt av sårbare forbrukere. 

Kartlegger familier og tiltak

Karianne Krohn Taranger jobber ved FNI, og skal skrive doktorgrad innenfor prosjektet. Hun gleder seg til å sette i gang. Karianne Taranger skal skrive doktorgrad om norsk energifattigdom. Foto: Jan D. Sørensen/FNI

–  Jeg har lyst til å komme i gang med en gang. 

Hun skal blant annet gjøre feltarbeid hvor hun skal besøke og intervjue energifattige om deres situasjon. 

–  Prosjektets aktualitet gjør det ekstra spennende. Men det kjennes også som at jeg har mer ansvar: det er stor sjanse for at denne forskningen vil vekke mer oppmerksomhet og interesse enn jeg er vant til. Da vil vi forskere kanskje være ekstra kritiske til våre egne bidrag. 

Taranger håper å kunne bidra med å finne ut hva man kan lære fra politiske tiltak som har fungert og ikke fungert i utlandet.

–  Jeg tror forskningen vil skape diskusjon, men det er viktig at vi lager et solid kunnskapsgrunnlag som Norge kan bygge politikk på. 

Fortsettelse på FNI-forskning

Forskningsprosjektet PowerPoor springer ut av arbeid i det store forskningssenteret Include, hvor FNI er partner. Include har som oppgave å finne ut hvordan det grønne skiftet i Norge kan gjennomføres på en mest mulig inkluderende og skånsom måte for landets innbyggere og lokalmiljøer. PowerPoor er anslått å gå i gang sommeren 2023.