Ved FNI har vi til enhver tid 3-6 masterstudenter. Her får de kontorplass, et månedlig stipend, og en mentor – som regel en rutinert forsker. Men i følge studentene får man mye mer. 

– Å ha masterstipend ved FNI er utrolig gunstig. Jeg hadde ikke fantasi til å forestille meg hvor mye stipendiet ville ha å by på. Det sier kinesiskstudent ved UiO Tarjei Brekke. Han skriver masteroppgave om styring av kinesisk fjernfiske.

– Veilederen min ved universitetet har hjulpet meg mye med teori, men forskerne ved FNI jobber med ting som passer veldig godt til min masteroppgave, og har bidratt med å utvide perspektivet mitt. For eksempel seniorforsker Olav Schram Stokke om fiskeregimer og seniorforsker på kinesisk klimapolitikk Gørild Heggelund, sier han. 

– Kina-studier er så bredt, men her er en nisje med litt av alt jeg er opptatt av faglig. 

Det er ofte statsvitenskapstudenter som søker seg til FNI, men vi kan ha studenter fra så ulike fag som sosiologi, Kina-studier, samfunnsgeografi, miljørett og sosialantropologi. 

Gunstig og givende

Tarjei peker på at kildeleting blir enklere når man sitter midt i et levende fagmiljø, og kan spørre forskere. – Eller jeg kan rusle bort på FNI-biblioteket, smiler han. – I denne boka fant jeg i dag et kapittel som handler om kinesisk fiske i Antarktis. Midt i blinken for meg. 

FNI holder til i Fridtjof Nansens gamle hjem på Polhøgda på Lysaker. Her er alt det gamle tatt vare på, med håndmalte tapeter, gamle kart og kunstverk, og Nansen selv ligger begravet i hagen. Forskerne jobber med felter som betydde mye for Nansen: politikk knyttet til miljø og klima, energi og ressurser, inkludert fiskeri. FNI har svært god landkompetanse på Kina og Russland. 

– Det har vært en nydelig overraskelse å få være del av miljøet her, stråler Tarjei, og forteller om felles lunsj der alle har med matpakke og der man alltid avslutter med dagens quiz. 

– Det er få ting jeg vil anbefale mer enn å søke seg hit. 

Tarjei oppmuntrer mulige søkere til å sette seg litt inn i hva FNI-forskerne arbeider med. Det er større sjanse for å få masterstipend dersom en skriver en masteroppgave som passer inn. 

Faglunsj om det jeg skriver master om

Serafima Andreeva tar en master i sosiologi ved NTNU, og spesialiserer seg i klimasosiologi, et felt hun falt for allerede som førsteårsstudent. Hun jobber med internasjonalt samarbeid i Arktis, og intervjuer blant annet russiske klimaforskere. Hun beskriver lave terskler for å ta kontakt i et lite, solid og hyggelig fagmiljø.

– Her kan jeg banke på enhver dør og ha samtaler med spesialister som kan akkurat det feltet jeg jobber med å bli kjent med, sier hun tilfreds. – Det har jeg gjort masse. Jeg kan ha lest bøker noen av forskerne har skrevet, og kan spørre dem direkte om de kan fortelle mer om gitte ting, eller hva de mente med det ene eller andre.

– I dag var det til og med intern faglunsj om akkurat det jeg skriver om. En av forskerne, Svein Vigeland Rottem, holdt et innlegg om norske perspektiver på samarbeidsklimaet i Arktisk råd i lys av krigen i Ukraina, og alle kunne komme med innspill og spørsmål. 

Serafima vil også trekke fram det gode miljøet mellom masterstudentene ved FNI. – Folk er interessert i hverandres temaer, og jeg lærer mye av de andre. Hver dag på Polhøgda lærer jeg minst to nye ting. Det er veldig givende. 

Tårnterrassen – et sted for å tenke 

En egen kontorplass gir en annen ro enn når du sitter mellom folk som knasker epler og knekkebrød på en lesesal, smiler Serafima. Hennes plass ligger nærme trappen opp til tårnet på hovedhuset på Polhøgda, og Serafima er ofte oppe på tårnterrassen. Her hører hun på musikk og tenker. For å komme hit må hun gå forbi selveste Fridtjof Nansens kontor, som står urørt, nesten hundre år etter at han døde. Kanskje var han også her oppe for å tenke over livet, evigheten og vitenskapen. 

– Jeg liker å være her oppe, sier hun, og titter ned i hagen hvor den store mannen ligger begravet. 

Serafima mener hun har fått et uvanlig godt innblikk i hva arbeidet som forsker går ut på i praksis. 

– Man skjønner mer av hva det er å være forsker, prosessene og dynamikkene når man omgås dem hver dag. Her kommer man tettere på forskerne enn hva man gjør i en foreleser/student-relasjon ved universitetet. Her er de mer som kolleger, forklarer hun. 

Serafima kunne godt tenke seg å bli i akademia etter fullført master. 
– Jeg har allerede snakket med seniorforsker Arild Moe om å skrive masteroppgaven min om til artikkel, gitt at den blir bra nok, sier hun med et lurt smil. 

FNI tar opp masterstudenter to ganger i året. Les mer her, og søk innen 20. mai eller 20. november.