I EU reguleres kraftmarkedet gjennom detaljerte regler som skal sikre en mest mulig sømløs strømhandel innenfor EUs indre marked. I slutten av april lanserte vi en rapport skrevet av Sophia Dyrby og Torbjørg Jevnaker, som undersøker hvordan norske aktører kan delta når slike regler skal utarbeides og vedtas. Hvilke EØS-tilpasninger gjelder, og hvordan skal reglene gjennomføres i Norge? Hvilke muligheter har norske aktører til å klage når vedtak fattes innenfor EU?

 Videoopptak fra seminaret finner du her.

Den 28. april arrangerte FNI digitalt lunsjseminar der rapporten «Norge i EUs energimarked: norske aktørers mulighet til å påvirke, delta og klage ved gjennomføring av metoder og vilkår» ble presentert. Innledning ble holdt av Torbjørg Jevnaker, forsker ved FNI og leder av INC-prosjektet. Deretter presenterte Sophia Dyrby rapporten, før Camilla Berg i NordPool og Alette Hillestad i Statkraft la frem forberedte kommentarer.

Detaljerte regler

Til stede var et svært relevant publikum bestående av blant annet representanter fra kraftbransje og politikk. Under lanseringen stilte publikum spørsmål rundt mulighetene for å reservere seg mot deler av dette regelverket, og hvordan eventuelle parallelle klageprosesser i EU og Norge ville kunne håndteres. Det kom også spørsmål om implementeringen av EUs fjerde energipakke i Norge, som det fortsatt hersker usikkerhet rundt. 

Metoder og vilkår er et stort antall detaljerte regler som skal sikre at handel med strøm skal foregå mest mulig sømløst innenfor EUs indre marked. De fyller ut viktige detaljer under fire retningslinjer for strømhandel og drift av strømnettet. Metoder og vilkår dreier seg blant annet om felles regler for hvordan kapasitet på utenlandskabler skal beregnes, som setter rammene for handel med strøm mellom land. Et annet eksempel er standardisering av sikkerhetsanalyse som ligger til grunn for den løpende driften av strømnettet.

Disse reglene befinner seg under den generelle EU-lovgivningen, og vedtas ikke av politikere. Derimot har en rekke offentlige og private aktører på tvers av europeiske land fått i oppgave å lage disse reglene. I noen tilfeller kan EUs energibyrå (ACER) ta beslutninger. Sett utenfra kan prosessen for å lage disse reglene kanskje virke som en apolitisk og rent teknisk affære, men her har det også foregått tøffe forhandlinger, viktige avklaringer og politiske så vel som juridiske dragkamper. For Norge som EØS-land bringer metoder og vilkår med seg særegne utfordringer.

EØS-etterslep

«EU har generelle EU-lover for det indre energimarkedet, men under disse er det etablert et omfattende sett mer detaljerte regler for strømhandel. Tradisjonelt har iverksetting av EU-lover i stor grad blitt gjort av hvert land for seg. Her ser vi imidlertid at man samarbeider på tvers av land for å lage detaljerte kjøreregler for strømhandelen, som altså iverksetter den overordnede energimarkedspolitikken. Norske aktører deltar tidlig og aktivt her, men formelt har vi fått en ny type “EØS-etterslep”, poengterte Torbjørg Jevnaker under lanseringen. EØS-etterslepet henviser til forsinkelse i innlemmelse av EU-rettsakter i EØS-avtalen, av rettsakter som allerede er tredd i kraft i EU.

Sophia Dyrby diskuterte Norges mulighet til å delta i EUs arbeid med metoder og vilkår, og konkluderte at «det foreligger muligheter for å påvirke arbeidet med metoder og vilkår i EU, men Norges posisjon er ikke alltid sikret. Norges deltakelse i EU-byråer byr på utfordringer. Dette ser vi spesielt tydelig i tilknytningen til ACER, der en mellomposisjon oppstår på grunn av EØS-avtalen og skillet til EU-retten».

Rapporten er skrevet som en del av forskningsprosjektet «Implementing Network Codes» (INC). INC undersøker veivalgene som tas når EUs energimarkedspolitikk skal iverksettes, herunder vedtak om vilkår og metoder. INC er finansiert av Norges forskningsråd med delfinansiering fra offentlige og private aktører i kraftbransjen. Rapporten er basert på Sophia Dyrbys masteroppgave i jus, også tilknyttet INC-prosjektet.

 Videoopptak fra seminaret finner du her.