I går ble det klart at Forskningsrådet deler ut totalt 1,28 milliarder kroner til åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Ett av de åtte er SecurEL, hvor Fridtjof Nansens Institutt (FNI) er med som samfunnsvitenskapelig forskningspartner. FME SecurEL-prosjektet skal forbedre sikkerheten, robustheten og bærekraften i Norges strømsystem. Senteret, som er finansiert for åtte år med et budsjett på flere hundre millioner kroner, skal støtte overgangen til et nullutslippsamfunn samtidig som vi sikrer en pålitelig strømforsyning. 

I FME SecurEL er SINTEF Energi vertsinstitusjon, og har med seg 40 partnere totalt, fra forskning, industri og nettselskaper. Blant forskningspartnerne er IFE og NTNU, og mye ny teknologi skal utvikles under FME-en. 

Men det er også viktig å bidra til å skape et robust rammeverk som ikke bare reduserer sårbarhet i strømnettet, men også baner vei for innovative energipraksiser. 

– Teknologisk utvikling er viktig i prosjektet, men når vi samfunnsforskere er med kan vi studere de politiske prosessene bak reguleringer og deres utforming, forklarer seniorforsker Tor Håkon Jackson Inderberg fra FNI. Sammen med seniorforsker Per Ove Eikeland skal han ta fatt på arbeidet med FME SecurEL. 

Forskning på politikk og regulering

FNIs vil under FME-en undersøke norske reguleringer og deres innvirkning på nettselskapenes implementering av ny teknologi. 

– Vi skal analysere hvordan stabiliteten i vår strømforsyning kan trygges også med forbrukerfleksibilitet og desentralisert energiproduksjon, sier Eikeland. 

– Desentraliseringen innebærer at man ikke bygger store nye kraftverk, men også blant annet stimulerer lokal strømproduksjon og optimaliserer strømforbruket til forskjellige tider på døgnet, sier han. – Det handler for eksempel om å skape markeder der tredjepartsaktører kan handle strøm direkte fra forbrukere, noe som betydelig øker fleksibiliteten og potensialet i industrien. 

Utfordringer og innovasjoner i strømnett

For ti år siden trodde vi i Norge at vi hadde nok strøm, også for framtida. Men nå vet vi at dersom Norge skal nå sine klimamål, trenger vi mer elektrisitet. Elektrifisering av ulike sektorer er blitt uunngåelig for å nå målene, noe som øker behovet for robuste og tilpasningsdyktige energisystemer.

– Det hjelper ikke å utvikle tekniske løsninger hvis det ikke er politisk realistisk å få dem iverksatt.

– Strømnettet er nå under større press på grunn av økende etterspørsel. Prosjektet har som mål å bidra til desentralisering. Vi sikter mot å involvere forbrukerne mer aktivt og gjøre bedre bruk av strømressursene våre, forteller Inderberg, og forklarer at forbrukere kan være både store selskaper og vanlige husholdninger. 

Samfunnsvitenskapens rolle i tekniske prosjekter

FME SecurEL har en teknisk innretning, men Inderberg understreker viktigheten av å ha med samfunnsvitenskapelig forskning.

– Det hjelper ikke å utvikle tekniske løsninger hvis det ikke er politisk realistisk å få dem iverksatt, sier han. 

I FME SecurEL skal samfunnsforskningen også bidra med råd til beslutningstakere. 

 – Vi studerer og kartlegger politikken, de juridiske rammene, støttesystemene og de finansielle reguleringene som styrer industrien. Forståelse av disse elementene hjelper oss med innovasjon gjennom nye reguleringer, sier Inderberg. – Samarbeidet på tvers, med ulike industrielle og nettverkspartnere over hele landet er avgjørende, legger Eikeland til. 

FNI har allerede forsket mye på det komplekse landskapet av Norges energireguleringer, og deltakelsen i FME SecurEL bidrar til å fremheve instituttets relevans og ekspertise i den bredere industrien. 

– Å arbeide med store deler av bransjen gir oss en stor mulighet til å vise vår relevans og utvide vårt nettverk,Iver B. Neumann. Foto: OsloMet konkluderer Inderberg.

– FNI får nok en sjanse til å lære om de naturvitenskapelige aspektene, og gir samfunnsvitenskapelig kunnskap tilbake, og det i åtte år. Aldeles strålende, sier FNI-direktør Iver B. Neumann. 

 

 

Om forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Norges forskningsråd tildelte i går åtte nye Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Den totale finansieringen fra Forskningsrådet er 1,28 milliarder kroner over åtte år. Hvert senter vil i tillegg finansieres av bidrag fra næringsliv og FoU-partnere.

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er tidsbegrensede forskningssentre som har en fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå. Industribidraget i de ulike sentrene utgjør minimum en tredjedel av finansieringen, men kan utgjøre større andel.