På oppdrag for Klimautvalget 2050 har forskerne studert tildelingsbrevene som årlig sendes fra departement til direktorat. I disse brevene presenterer departementene prioriteringene og utfordringene de vil direktoratene skal jobbe med i året som kommer. 

– Jeg er overrasket over den store variasjonen i styringssignaler om klima mellom departementene, sier forskningsleder ved FNI Lars H. Gulbrandsen. Han er en av forskerne som har utarbeidet rapporten. – Med det store fokuset på klimaarbeid fra politisk ledelse og i samfunnet hadde jeg forventet mer enhetlige styringssignaler om klima fra departementene til direktoratene. 

Forskningslederen mener det er påfallende lite læring på tvers av departementene. – Det ser ikke ut til at departementene gjør mye for å standardisere formuleringer eller lære av de beste blant dem. Men det finnes unntak. Kultur- og likestillingsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet har alle en enhetlig tilnærming til klimaarbeid i sine tildelingsbrev.

Klimafokus for vei og bane

Blant de beste i klassen er Samferdselsdepartementet, som gir ganske enhetlige signaler om utslippsreduksjoner og klimaarbeid til direktoratene for vei og bane 
– Tildelingsbrevene til States Vegvesen og Jernbanedirektoratet er blant de tydeligste når det gjelder å sende forpliktende styringssignaler på klimaområdet, sier Julie Bjander, som er medforfatter av rapporten. 

Forskerne mener dette skyldes at en av hovedprioriteringene i transportsektoren er å bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål, noe som er reflektert i tildelingsbrevene. 
Likeledes er Nærings- og fiskeridepartementet gode på å sende klare signaler til Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. 

– Det er nok ikke tilfeldig at alle disse direktoratene er pålagt å innrette seg etter Nasjonal transportplan (NTP). Dermed er man forpliktet til å jobbe med utslippskutt i disse sektorene. 

Klimafokus uten styringssignaler? 

Gulbrandsen understreker at dette ikke er en analyse av direktoratenes faktiske klimaarbeid, men et øyeblikksbilde av styringssignalene de mottok fra departementene i 2022. 
– Men dersom det ikke kommer noen styringssignaler, er det også vanskelig å se for seg at klimaarbeid blir prioritert, sier forskeren. – Så en viss sammenheng kan det nok tenkes at det er her.

Han presiserer at forskerne har konsentrert seg om utslippskutt som skal tas i Norge, og at f.eks. Norad dermed ikke er så relevant i denne sammenhengen. 

– Mønsteret er at når det er motsetning mellom sektorens mål og klimamålene, er føringene på klimaområdet uklare eller fraværende. Dette blir klart f.eks. hos Olje- og energidepartementets signaler til Oljedirektoratet. Deres oppdrag handler om olje, ikke om klima. Men gitt samfunnets sterke søkelys på klima, er det likevel påfallende hvor lite klare signaler om f.eks. kunnskapsutvikling og utslippsreduksjoner som er å finne i tildelingsbrevet. 

Ingen treff

Hele 18 av direktoratene har ingen relevante treff på noen av søkeordene i sine tildelingsbrev. Dette gjelder direktorater under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, og Kunnskapsdepartementet. 

På den andre siden skiller Kultur- og likestillingsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet seg ut med enhetlige styringssignaler som går igjen i de ulike tildelingsbrevene, i form av standardformuleringer om utslippsreduksjoner. 

På topp fem blant direktoratene finner vi Kystverket, Jernbanedirektoratet, Direktoratet for utviklingssamarbeid, Statens vegvesen og Norsk polarinstitutt med rundt 80 til 90 treff på søkeordene. 

Slik gikk de fram

Måten forskerne har gått fram på, er først å lage en kvantitativ innholdsanalyse av tildelingsbrevene til direktoratene i 2022, for så å supplere med en kvalitativ analyse av tildelingsbrev og instrukser til et utvalg direktorater.

Den kvantitative innholdsanalysen omfatter en ordtelling av søkeordene «klima», «miljø», «natur» og «utslipp» i hvert enkelt tildelingsbrev. 

Treffene på de fire søkeordene ble lagt i ulike kategorier. 13 prosent av søketreffene omtaler direktoratets egne klimagassutslipp og tiltak for å kutte disse. Rundt 25 prosent av søketreffene omtaler samfunnets klimagassutslipp, inkludert mål om reduksjon av klimagassutslipp og tiltak for å nå disse målene. En like stor andel, rundt 25 prosent, havner i kategorien for annen klimaomtale, som klimaendringenes påvirkning på samfunnsområdet til direktoratene, eller for eksempel klimatilpasning. Den største kategorien er likevel «annet», hvor omtale som ikke passer inn i noen av de tre første kategoriene havner.