EUs klimapolitikk vil ha stor betydning for norsk klima-, energi-, skogbruks- og arealpolitikk i årene frem mot 2030 og videre. Konflikter og avveininger mellom klima-, energi- og naturhensyn er utfordringer vi i økende grad vil måtte håndtere.

ClimaLand-prosjektet vil undersøke avveininger mellom politiske mål, styringsnivåer og sektorinteresser, og søke å identifisere hvordan man kan utforme en mer sammenhengende klima- og arealpolitikk. En viktig målsetting er å undersøke hvordan motstridende politiske mål kan håndteres og ulike hensyn og arealbruksinteresser balanseres.

Utgangspunktet for ClimaLand er en undersøkelse av EUs Klar for 55-pakke og dens politiske implikasjoner for Norge. Deretter følger en tverrsektoriell undersøkelse av de største utslippskildene knyttet til norsk arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF) og de viktigste driverne for disse. Denne undersøkelsen gir grunnlag for dybdestudier av potensielle synergier og avveininger mellom ulike politiske mål, styringsnivåer og sektorinteresser.

De andre politikkområdene som undersøkes er

i) potensialet for å øke opptaket av klimagasser i skog på kort, mellomlang og lang sikt, og hvordan skogeiere som sentrale aktører kan påvirke denne kapasiteten,

ii) det norske forbudet mot utbygging av myr og dets implikasjoner for arealbruk, og

iii) utbygging av fornybar energi og implikasjoner for arealbruk.

Basert på disse studiene vil ClimaLand produsere ny, tverrfaglig kunnskap om hvordan EUs klimapolitikk påvirker arealbruken i Norge, og hvordan Norge kan nå sine klimamål for 2030, samtidig som man håndterer krevende avveininger mellom ulike politiske mål, styringsnivåer og sektorinteresser.

Prosjektperiode: 2023-2027