- Assisterende direktør / Forskningsleder for klima og energi+47 97540217
EUs klimapolitikk vil ha stor betydning for norsk klima-, energi-, skogbruks- og arealpolitikk i årene frem mot 2030 og videre. Med stadig strengere klimamål vil norske beslutningstakere måtte håndtere økende konflikter og avveininger mellom klima-, energi- og naturhensyn.
ClimaLand-prosjektet undersøker hvordan slike avveininger kan håndteres for å skape en mer sammenhengende klima- og arealpolitikk. En sentral målsetting er å identifisere hvordan ulike hensyn og interesser kan balanseres på tvers av sektorer og styringsnivåer.
Sentrale forskningsområder:
• Skog: Muligheten for å øke opptaket av klimagasser i skogen på kort, mellomlang og lang sikt, samt hvordan skogeiere kan påvirke denne kapasiteten.
• Myr: Det norske forbudet mot utbygging av myr og hvilke konsekvenser dette har for arealbruken.
• Fornybar energi: Utbygging av fornybar energi og dens påvirkning på arealbruk.
ClimaLand vil produsere tverrfaglig kunnskap om hvordan EUs klimapolitikk påvirker norsk arealbruk, og hvordan Norge kan nå sine klimamål for 2030. Samtidig vil prosjektet adressere de komplekse avveiningene mellom politiske mål, styringsnivåer og sektorinteresser.
En studie i prosjektet viser at Norge har utfordringer med å nå sine mål for arealbrukssektoren, slik det kreves i EUs LULUCF-forordning. Selv om det årlige nettoopptaket i skog utgjør omtrent 40 prosent av de nasjonale utslippene fra alle andre sektorer, viser prognoser en nedgang i opptaket innen 2030. Dette fører til en ubalanse som må dekkes gjennom nye tiltak eller bruk av fleksible mekanismer i LULUCF-regelverket.
Studien analyserer de politiske avveiningene ved å øke nettoopptaket i skog. På kort sikt kan dette kreve betydelige reduksjoner i hogsten, noe som vil påvirke økonomien i skogsektoren og redusere tilgangen på skogprodukter. På lengre sikt kan tilveksten økes gjennom tiltak som nitrogengjødsling, god foryngelse etter hogst, tettere planting og andre skjøtselstiltak. Slike tiltak støttes av skognæringen, men møter motstand fra miljøorganisasjoner som er opptatt av bevaring av biologisk mangfold.
Studien konkluderer med at vurderinger av policy-koherens avhenger av tidsperspektiv og hvordan utfordringer blir definert. I skogsektoren, hvor trær vokser langsomt, kan tiltak for økt tilveksten ha marginal effekt innen 2030, men være betydelige på lengre sikt. I tillegg viser studien at hvordan problemer, mål og virkemidler blir fremstilt – som i konflikt eller gjensidig støttende – ofte avhenger av aktørenes politiske og økonomiske interesser.
Prosjektperiode: 2023-2027
FNI PROSJEKTLEDER
FNI-DELTAKERE
- Kommunikasjonsleder+47 97182523
- Seniorforsker+47 41277416
- Seniorforsker+47 47477405
- Seniorforsker+47 92016644
- Juniorforsker+47 46481387
- CICERO Senter for klimaforskning
- NIBIO
- Frischsenteret
- Miljødirektoratet
- Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
- Landbruksdirektoratet
- Norges Skogeierforbund
- NORSKOG
- Nye Veier
- Sabima
- Norges forskningsråd
ANDRE PUBLIKASJONER
-
Aftenposten, May 27, 2024.