– Det er en dobbel glede for meg å være med og feire våre framgangsrike kolleger, sier FNI-direktør Iver B. Neumann.  – Dobbel fordi disse opprykkene betyr at vi også må rekruttere nye, unge talenter for å sikre oss en velbalansert stab, sier han.  

Tor Håkon Jackson Inderberg 

Sist ut til å få opprykk til forsker 1 var Tor Håkon Jackson Inderberg. Inderberg har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 2012, hvor han skrev om klimatilpasning i kraftsektoren. I sitt videre arbeid har han fordypet seg i klima- og energipolitikk, inkludert overgangen til fornybar- og lavutslippssamfunnet. 

Han leder FNIs del av det store og tverrinstitusjonelle forskningssenteret Include, og skal i gang med å lede et nytt forskningsprosjekt ved FNI om vindkraft. Han ledet Europaprogrammet ved FNI i flere år, og har ledet et prosjekt om klimatilpasning som førte til en bokutgivelse. 

Etter doktorgraden har han jobbet med et bredt felt av energi- og klimapolitikk, i Norge og i Europa. I sin forskning er han opptatt av feltene omstilling og rettferdig grønt skifte. 

Tenker ikke i siloer

– Jeg har jobbet mye med kraftbransjen, både med dimensjoner som støttesystemer, solceller og desentralisering og digitalisering av kraftbransjen, konsesjonsprosesser, nasjonale veivalg og sosial rettferdighet, sier Inderberg.

Gjennom å lede FNIs del av prosjektet Pathway, ledet fra TIK-senteret ved UiO, analyserer vi de store veivalgene Norge står overfor i klima- og energipolitikken. Her og i andre prosjekter dykker vi også ned i de sosiale implikasjonene, og ser på hva som lar seg gjennomføre politisk, som for eksempel når det gjelder vindkraft. 

– Jeg liker veldig godt å søke samarbeid på tvers av fagdisipliner og utforske ulike perspektiver innenfor et felt. Det er med på å stille nysgjerrigheten min, som er en viktig motor for meg i forskningen, sier Inderberg. 

– Vi må huske på hvor heldige vi er som får lov til å jobbe med disse tingene. Det er en luksus å få lov til å grave seg ned i ting vi tror og håper kan bli nyttig. Samt å produsere noen kritiske perspektiver på det. Vi må stole på at kunnskapsgenereringen vi gjør er nyttig for samfunnet.  
Den eksterne vurderingskomiteen var ikke i tvil om at Inderberg skulle ha opprykk. De skriver: 
Inderbergs forskning viser både arbeid av høy vitenskapelig kvalitet og brede perspektiver. De fremhever hans evne til å bruke interessante teoretiske konsepter og modeller i sitt empiriske arbeid, og dermed demonstrere teoriens rolle i å forklare årsakssammenhenger. Forskningen hans viser en sterk evne til å reflektere teoretisk basert på empiriske observasjoner og slutninger. Noen ganger bidrar han sågar med nyanserte bidrag i å utvikle og finpusse teoretiske konsepter og modeller. 

Øystein Jensen

Jensen har hele sin karriere jobbet ved FNI, og er nå også fersk jussprofessor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han fortsetter arbeidet sitt ved FNI parallelt med professoratet ved USN. Han er den yngste av de nyopprykkede forsker 1 ved FNI. 

Jensen tok doktorgrad i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 2013. Her skrev han om kontinentalsokkelen, og siden har han fortsatt å jobbe med havets folkerett Han har vært særlig opptatt av hvordan Norge har implementert havretten i sin lovgivning. 

Sokkel, shipping og Svalbard

– Norge har en spesielt interessant historie når det gjelder havets folkerett, forklarer Jensen, og peker blant annet på Svalbard og havområdene i nord. Norges havområder er om lag seks ganger større enn det norske fastlandet.

I fjor var Jensen med på å markere 100-årsjubileet for Svalbardtraktaten ved å være redaktør for en ny bok om traktaten. Gjennom det seneste tiåret har han også ledet forskningsprosjekter innenfor K.G. Jebsen Senter for havrett ved UiT Norges arktiske universitet. 

Selv har Jensen hele tida hatt base på Polhøgda. 

–  FNI har vært et veldig riktig sted for meg å være faglig, understreker han. – Juss og statsvitenskap har teoretiske berøringsflater, og det er sunt med videre perspektiver enn det rent rettsdogmatiske. Jensen framhever det fruktbare samarbeidet med flere av FNIs seniorforskere, blant annet eksperter på russisk nordområdepolitikk og, selvsagt, havrett. 
– Det har hjulpet meg veldig mye å være et sted der det ikke bare er jurister. Jeg har også fått et internasjonalt nettverk som jeg neppe ville hatt dersom jeg ikke var på FNI. Det har jeg lært mye av, sier den ferske professoren.

Gørild Heggelund 

Gørild Heggelund fikk opprykk til forsker 1 i 2020. Den eksterne opprykkskomiteen omtaler henne i sin uttalelse som «en globalt ledende forsker innen kinesisk miljø-, energi- og klimapolitikk»; felt som i stadig økende grad tiltrekker seg verdens oppmerksomhet. Komiteen framholder Heggelunds særlige styrker i at hun snakker og skriver flytende mandarin og har et stort nettverk hos kinesiske beslutningstakere, i organisasjonssektoren og forskningsverdenen. 

Heggelund har ikke alltid vært forsker. Ved to anledninger har hun jobbet i FN-systemet, også der med kinesisk klima- og energipolitikk. 

Anbefaler FN-arbeid

– Det er nyttig å gjøre noe annet enn å forske. Det åpner mange dører, så det vil jeg anbefale folk å gjøre. Det er likevel en milepæl å bli forsker 1, smiler Heggelund. – Det kjennes bra å forske igjen, sier hun, og takker Kristin Rosendal for at hun pushet henne til å søke opprykk. 
– Det er en omstendelig prosess å søke, men det er også viktig å få pekt på hva man gar bidratt med, og hva man har gjort som er nytt. 

At Heggelund er spesielt god på å sette seg inn i nye og fremvoksende felter er det liten tvil om. Fra hun for 20 år siden introduserte Kinas nye syn på såkalte «Clean development mechanisms» og forklarte hvorfor det var i de kinesiske styresmaktenes interesse å lykkes med CDM-prosjekter, til teoretiske bidrag og i de seneste årene når hun har begynt å arbeide med feltet «Kina i Arktis», et tema som er blitt mer og mer aktuelt i og med Kinas tiltakende engasjement i regionen.

Selv mener Heggelund det er svært viktig at vi har en god forståelse av et land som Kina, som er så viktig i verden, og å kunne ta i bruk kinesiske kilder. Hun har selv en forståelse for Kina som mange andre ikke har, ved at hun har bodd mange år i landet, kjenner tankesett og kultur i tillegg til politikk og språk.