Tema: Klimaendringer i russisk Arktis: fortolkning, respons og konsekvenser 

Stikkord: Klima, klimapolitikk, klimaendringer, klimatilpasning, klimakunnskap, Arktis, Russland, bærekraft, økonomi, skipsfart,  

Konsekvensene av klimaendringene merkes overalt, men hvordan land velger å tilpasse seg klimaendringene varierer. En viktig grunn til det er at fortolkningen av klimaendringene også varierer. Ved å forstå valget av klimakunnskap som legges til grunn for beslutninger om utbygging og utvikling i Arktis kan vi si noe om hvor bærekraftige de økonomiske strategiene er.  

Russland er av særlig interesse siden utvikling av landets arktiske sone betraktes som en hjørnesten i landets økonomiske fremtid. Russiske forskere har lenge observert klimaendringer. Det er lite uenighet om at endringer faktisk skjer, men det er ikke en samlet oppfatning om årsaker og alvorlighetsgrad. I det siste har de negative virkningene imidlertid fått mer oppmerksomhet.  

Det er uklart hvilke virkninger klimaendringer vil få for de ambisiøse planene for økonomisk utvikling i Russland. Dette prosjektet vil undersøke hvordan økonomiske aktører betrakter forskjellige former for klimakunnskap, hva slags kunnskap som legges til grunn for klimatilpasning, og hva konsekvensene vil være for økonomisk utvikling. 

Prosjektet omfatter to casestudier. Etter den vellykkede utbyggingen av prosjekter for flytende naturgass i det nordvestre Sibir, er Tajmyr-halvøya som ligger lenger øst sentralt for den neste fasen av industriell utbygging i russisk Arktis. Prosjektene der vil kreve enorme investeringer og alle befinner seg i områder med permafrost. En forutsetning for gjennomføring av de store industrielle ambisjonene i Arktis er forbedring og utvikling av den nordlige sjørute – seilingsledene langs Sibir-kysten. Det er nå planer om å gjøre ruten seilbar året rundt.  

Mens betydningen av klimaendringer på land ofte tones ned i russiske offisielle dokumenter, blir mindre is som resultat av klimaendringer ofte presentert som noe positivt fordi det bedrer mulighetene til skipsfarten. I tillegg blir redusert drivstofforbruk og dermed utslipp grunnet kortere seilingsdistanse i økende grad anført som et klimaargument for å bruke sjøruten fra Stillehavet til Atlanterhavet gjennom Arktis. 

Project period: 2021-2024