– Vi trenger friskt blod – ikke bare med tanke på akademisk nytenkning og vitamininnsprøytning, men også for det sosiale, sier FNI-direktør Iver B. Neumann. Tradisjonen går så langt tilbake at direktøren selv i sin tid var studentstipendiat på Polhøgda. – Så vidt jeg vet, har vi ennå ikke hatt en student som ikke har hatt utbytte av denne erfaringen. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier han. 

På Polhøgda får studentene egen kontorplass, faglig og økonomisk støtte, og de får muligheten til å skrive masteroppgaven sin i et levende forskningsmiljø. 

Søknadsfristene er 20. mai og 20. november hvert år.

Les mer om hvordan det er å være masterstipendiat ved FNI.

Denne våren har vi masterstudenter fra en rekke felt; fra statsvitenskap, samfunnsgeografi, utvikling og miljø, fra moderne historie og fra Kina-studier. 

Matti Seppola Simonsen 

Matti Seppola Simonsen tar master i Utvikling, miljø og kulturell forandring ved Universitetet i Oslo (UiO). Hovedveiledere: Jostein Jakobsen og Pia Lane. 

Masteroppgave: Elvereguleringens påvirkning på kvensk kultur og språk.

Mitt prosjekt skal ta for seg hvordan statlig regulering av laksefiske i de nordnorske elvene Raisinjoki og Lemmijoki har påvirket overføringen av kvensk kultur og språk. I kontekst av Sannhets- og forsoningskommisjonene, som leverte sin rapport i juni 20223, vil oppgaven forsøke å kartlegge hvordan konflikter rundt arealbruk og landeierskap påvirker den kvenske nasjonale minoriteten i dag. Jeg planlegger å anvende et Gramsciansk teoretisk rammeverk for og se på hvordan hegemoniske forståelser av natur og naturbruk påvirker minoritetsgrupper, samt hvordan kapitalistiske interesser informerer arealkonflikter.

Anna Hov Smeby

Anna Hov Smeby studerer master  i Samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO). Hovedveileder: Hege Merete Knutsen.

Masteroppgave: Utvikling eller avvikling? Diskursanalyse av norsk petroleums- og klimapolitikk mellom 2021-2023.

Jeg skriver om norsk petroleumspolitikk i kontekst av et stadig strammere klimapolitisk rammeverk og høy etterspørsel etter energi. Norge påpeker viktigheten av petroleumsproduksjon for energisikkerhet og økonomi.  Samtidig har landet meldt inn ambisiøse mål om utslippskutt og forpliktet seg å begrense global oppvarming i tråd med Parisavtalen. Utslipp fra petroleumssektoren står for en fjerdedel av nasjonale utslipp.  

Hvordan fremstilles sammenhengen mellom klimahensyn og petroleumsproduksjon i den statlige diskursen i Norge? Hvordan rettferdiggjør Norge en strategi om utvikling av oljeproduksjonen? Har diskursen endret seg etter Russland- Ukraina invasjonen i februar 2022? Hvilke politiske konsekvenser har diskursen? Dette er spørsmål jeg er interessert i, i oppgaven. Jeg ønsker å gjøre en oppdatert dokumentanalyse av stortingsdokumenter og taler fra politikere, og sammenlikne det med motdiskursen.  

 

Anne Brøvig Pedersen 

Anne Brøvig Pedersen er masterstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Hovedveiledere: Marina Povitkina og Øivind Bratberg. 

Masteroppgave: Debatter som ikke blåser over: en undersøkelse av grønn-grønne konflikter i norsk vindkraftutbygging

Omstilling til fornybar energi er nødvendig for at vi skal nå motvirke klimaendringer og nå målene satt i Parisavtalen. Samtidig legger fornybar energi beslag på store arealer – ofte i urørt natur. Her oppstår såkalte «green on green», eller grønn-grønne konflikter, hvor det er motstridende klima- og miljøhensyn på de ulike sidene av konflikten. Disse kommer til å oppstå hyppigere fremover, og vi trenger bedre forståelse for hvordan de fungerer. Masteroppgaven min kommer til å studere grønn-grønne konflikter i norsk vindkraftutbygging ved å gjøre en diskursanalyse av debatten rundt tre norske vindkraftanlegg. Dette kommer til å gi innsikt i hvordan grønn-grønne konflikter oppstår og fungerer i praksis. 

Erik Ettner Sanne 

Erik Ettner Sanne tar master i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO)
Hovedveiledere: Olav Schram Stokke (UiO & FNI) and Andreas Raspotnik (FNI)

Masteroppgave: Hva forklarer EUs standpunkt i uenigheten over torskekvoter med Norge i etterkant av Brexit?

I mitt masterprosjekt utforsker jeg de politiske drivkreftene som bidro til å forme EUs standpunkt i den nylige disputten med Norge over torskekvoter i Svalbardsonen. Norge og EU har over lengre tid hatt en uformell forståelse for fordelingen av torskekvoter i havområdet rundt øygruppen, tross ulike fortolkninger av Svalbardtraktatens virkeområde. Den uformelle forståelsen ble derimot brutt i etterkant av Storbritannias uttreden av EU. Norske myndigheter reduserte unionens torskekvote for 2021 som følge av Brexit. EU motstridde seg størrelsen på nye kvoten, og allokerte i stedet en høyere kvote til medlemsstatene. Gjennom mitt masterprosjekt ønsker jeg å analysere de politiske drivkreftene som bidro til å forme EUs standpunkt i denne disputten. Jeg ønsker samtidig å undersøke hvordan denne casen kan bidra til å forklare EUs overordnede syn på Svalbardssonen. 

Ruairi Long 

Ruairi Long tar master i Moderne internasjonal og transnasjonal historie, Universitetet i Oslo (UiO). Hovedveiledere: Ulrike Spring og Johannes Mattes, UiO. 

Masteroppgave: Å finne balansen: kulldrift, miljøvern og geopolitikk på Svalbard, 1970-1990. 

Masteroppgaven min vil undersøke overgangsperioden på Svalbard fra midten av 1970-tallet, hvor det ble besluttet å avvikle kullgruvevirksomheten på øygruppen, som hadde vært den økonomiske ryggraden i den norske tilstedeværelsen. For å oppfylle de offisielle politiske målene for et norsk, familiebasert og bærekraftig samfunn på Svalbard, utviklet det seg en rekke annen økonomisk aktivitet, inkludert noen i regi av et av de store kullgruveselskapene, Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK), som hadde styrt den norske tilstedeværelsen. Oppgaven vil forsøke å forstå hvordan den norske regjeringen samtidig forsøkte å balansere miljømessige og geopolitiske bekymringer i en vital og delikat region, innenfor konteksten av den kalde krigen og voksende miljøvern.

Eirik Bryhn Jacobsen 

Eirik Bryhn Jacobsen er masterstudent i Kinesisk kultur og samfunn ved Universitetet i Oslo. Veileder: Koen Wellens

Masteroppgave: Makt i provinsene: Lokalregjeringens energipolitikk i Kina

Fornybar energi er et prioritert område for den nasjonale regjeringen i Folkerepublikken Kina. Samtidig er utviklingen av fornybar energi ofte avhengig av lokale forhold, og lokalregjeringene spiller en avgjørende rolle i Kina satsing på vind- og solenergi. I masteroppgaven min undersøker jeg hva slags myndighet provinsregjeringene har i utviklingen av fornybar energipolitikk. Jeg vil finne ut om politikken er tilpasset lokale forhold eller følger direktiver fra den nasjonale regjeringen. Jeg vil analysere politiske dokumenter fra provinsene Zhejiang og Jiangsu for å se om politikken har blitt utviklet lokalt og uavhengig av den nasjonale regjeringen, eller om den følger nasjonale retningslinjer. De to provinsene jeg studerer er særlig interessante fordi de ligger så godt an med tanke på å utvikle ny fornybar energi. De geografiske forholdene ligger godt til rette, provinsene har sterk økonomi, og infrastrukturen er godt utviklet. 

Olivia Zhang 

Olivia Zhang studerer Internasjonale Relasjoner ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Veiledere: Gørild Merethe Heggelund og Stig Jarle Hansen

Masteroppgave: Kina og India i Arktis: Implikasjoner for geopolitisk dynamikk

I masteroppgaven min undersøker jeg Kina og Indias strategiske interesser og politikk i Arktis. Kina og India har mange likheter når det kommer til dagens situasjon og landenes mål i Arktis. Begge land er observatørstater i Arktisk råd. Klimaet og miljøet i de to landene påvirkes sterkt av klimaendringene i Arktis, så begge land har sterk motivasjon for å delta i miljøforskning i Arktis. I tillegg er Kina og India to av verdens mest folkerike land med sterke ønsker om økonomisk vekst. De uutnyttede naturressursene og nye sjøruter i Arktis kan være dermed være av stor interesse for Kina og India.

Kina og India er stigende stormakter i et internasjonalt maktspill. Dermed er det avgjørende å forstå disse landenes motivasjoner og beveggrunner. Deres valg og handlinger kan påvirke arktisk geopolitikk, bærekraft og økonomisk utvikling. Mens Kinas arktiske ambisjoner har fått mye oppmerksomhet, har Indias inntreden i Arktis, inkludert observatørstatusen i Arktisk råd, vært mindre undersøkt. Avhandlingen vil se på hva Kina og India ønsker å oppnå i Arktis, og hvordan dette kan påvirke området.