24. februar 2022 invaderte russiske styrker Ukraina. På det tidspunktet var Russland midt i sin formannskapsperiode i Arktisk råd. Medlemslandene i Arktisk råd erkjente viktigheten av en samlet respons og satte samarbeidet med Russland midlertidig på pause. Siden den gang har russisk deltakelse i rådet blitt betydelig redusert, men har ikke stoppet helt. Denne reduserte deltakelsen har påvirket rådets arbeid og satt Arktisk råds fremtid i fare. Et sentralt spørsmål i vårt prosjekt er: hva går tapt hvis Arktisk råd ikke overlever?

Klima- og miljøutfordringer i Arktis har i flere år stått i fokus på internasjonale forskningsagendaer, og vitenskapelig kunnskap om utviklingen i Arktis har spilt en viktig rolle i utformingen av både internasjonal og nasjonal politikk. Juridiske og samfunnsvitenskapelige analyser tyder også på at arktisk kunnskap har påvirket beslutningsprosesser.

I MARCS-prosjektet ser vi nærmere på Arktisk råd, som siden etableringen i 1996 har produsert viktige vitenskapelige overvåkings- og vurderingsrapporter om arktisk klimaendring, biologisk mangfold og forurensning. Vårt hovedfokus er innsamling og formidling av kunnskap gjennom tre av rådets sentrale arbeidsgrupper: Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP), Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) og Protection of the Arctic Marine Environment (PAME).

Sentrale forskningsspørsmål

Vi stiller følgende spørsmål: hvorfor og hvordan brukes vitenskapelig kunnskap fra disse arbeidsgruppene? Målet er å legge til rette for en informert diskusjon om hvordan arktisk kunnskap skapes og anvendes innen forskning, forvaltning og politikk. Vi ønsker også å legge grunnlaget for fremtidig forskning på kunnskapsproduksjonens rolle i internasjonale regelverk og nasjonal miljøforvaltning, et område som har fått for lite oppmerksomhet. Mye av den eksisterende forskningen har fokusert på utvikling av naturvitenskapelig kunnskap, med mindre vekt på hvordan og hvorfor visse typer kunnskap anses som relevante og til slutt brukes i beslutningsprosesser.

Utvidelse av forskningsagendaen

Dette prosjektet argumenterer derfor for nødvendigheten av en utvidet forskningsagenda om Arktis. Vi ønsker å fremheve bredden av kunnskap som eksisterer og gi innspill til flere dyptgående casestudier om temaer som klimaendringer, miljøgifter, biologisk mangfold og forurensning. For å illustrere disse dynamikkene bruker vi Norge og Canada som casestudier, noe som gir en dypere forståelse av hvordan ulike tilnærminger til forvaltningen av Arktis utspiller seg. Denne innsatsen er viktigere enn noensinne, da den gir innsikt i de potensielle konsekvensene av et sammenbrudd i Arktisk råd.

Prosjektperiode: 2023-2026