Stortingsbesøk til Polhøgda
Torsdag denne uka fikk FNI besøk av Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid. De kom til Polhøgda for å lære mer om og diskutere geopolitiske spenninger i nord, russisk og kinesiske investeringer i shipping og LNG, samt Arktisk råd, hvor Norge skal ha formannskap om ikke så lenge.
– Det er alltid nyttig å få informasjon fra forskere ved FNI. De har bred oversikt og dyp kunnskap om forholdene og diskusjonene i de arktiske landene, sier Lars Haltbrekken (SV), som leder delegasjonen.
Den arktiske parlamentarikerkomiteen består av seks medlemmer fra de ulike politiske partiene på Stortinget, og er del av et internasjonalt samarbeid med av representanter fra de fem nordiske lands parlamenter og fra parlamentene i Canada, Russland og USA og EU.
FNI har ekspertise på flere av feltene som delegasjonen interesserer seg mest for; internasjonalt samarbeid, energi, klimaendringer og miljø, samt maritim transport. Til FNI kommer de for å høre om og diskutere både det brede bildet av hva som skjer i Arktis, og veivalg for Norge i Arktis.
Arktisk råd – en suksesshistorie
Hos oss sitter blant andre en av Norges fremste eksperter på Arktisk råd, Svein Vigeland Rottem.
– Arktisk råd er det viktigste internasjonale samarbeidsorganet i nord i dag. Det startet med saker som ikke var så viktige, men i dag samles utenriksministrene fra de åtte arktiske landene annethvert år, sier Rottem, som er seniorforsker ved FNI.
Dagens formannskap er russisk, men snart er det Norges tur til å lede rådet. – Hva vil Norge med sin formannskapsperiode, spør Rottem, og oppmuntrer regjeringen og stortingspolitikerne til å tenke nøye igjennom hva vi kan få ut av formannskapet.
Rådet et en suksesshistorie som har sørget for viktig samarbeid på forskning, søk og redning, oljevernberedskap og kystvaktsamarbeid.
– Ved å holde alt av sikkerhetspolitikk utenfor, kan man få til fruktbare resultater på andre felter, sier Rottem, og legger til at rådet på denne måten også bidrar til å skape et generelt bedre samarbeidsklima mellom landene.
– Men jeg tror ikke det er noen verdig fredsprisvinner, smiler han. – Til det har alle landene altfor mye egeninteresse i dette samarbeidet. To av de besøkende, Bård Ludvig Thorheim (H) og Marianne Sivertsen Næss (AP) er ikke enige. De har sammen med andre parlamentarikere nominert Arktisk råd til Nobels fredspris.
Parlamentarikerne har tett kontakt med regjeringssamarbeidet i Arktisk råd, og flere land som ikke er arktiske, har begynt å fatte stor interesse for Arktis, som Kina. Kina er observatør i Arktisk råd, og definerer seg som en «nær-arktisk stat».
Kina i Arktis
Gørild Heggelund er seniorforsker ved FNI og følger nøye med på Kinas satsing i Arktis.
– Kina blir stadig viktigere som en global aktør med en stor økonomi. Derfor ønsker de en plass ved bordet – også på dette feltet, sier hun.
– Men at Kina ser mot Arktis betyr ikke at Arktis er veldig viktig for Kina. Kina er interessert i det meste. Den kinesiske interessen blir nok oppfattet som større her i Norge enn i Kina. Det betyr nok mer for oss enn for dem, forklarer hun.
Kina og Russland er i ferd med å utvikle et omfattende samarbeid når det gjelder utvinning av naturgass, LNG. Arild Moe er seniorforsker ved FNI og følger med på russisk shipping og energiinvesteringer.
– Mange trodde klimaendringene ville bidra til at vi skulle få en polar silkevei med mye shipping fra Stillehavet til Atlanterhavet. Men slik har det ikke gått. Det er nå bare omtrent 25 årlige gjennomseilinger utenstopp i russisk havn. Til sammenligning er det årlig 17 000 passeringer gjennom Suez-kanalen, forklarer han.
– Men det har skjedd noe annet! Veksten i shipping inn og ut av Arktis er betydelig Russerne har bygget ut enormt mye naturgass som gjøres flytende - LNG. – Ingen hadde trodd at de skulle klare å bygge ut et så stort prosjekt, på budsjett og på tida. Det er massivt og flere LNG-prosjekter kommer, sier Moe, som også nevner at Russland er i gang med et gigantisk og meget dristig oljeutvinningsprosjekt litt øst for Jamal-halvøya, helt nord i Sibir.
EU i Arktis: ny konflikt med Norge
Rundt Svalbard har Norge kommet i konflikt med EU om fiskevernsonen. Det som begynte med snøkrabbesaken (2014-2017), har nå flyttet seg fra sokkelen, hvor krabben bor, til vannsøylen, hvor torsken svømmer. Da Storbritannina gikk ut av EU, måtte kvotene EU-fiskere har hatt til farvannene rundt Svalbard omfordeles. EU var ikke fornøyd med kvotene de fikk fra Norge og bestemte seg for selv å tildele fiskerne fra EU-landene egne fiskekvoter i sonen rundt Svalbard.
– Når EU selv vil tildele sine fiskere kvoter, bryter det med havretten. Det er et alvorlig folkerettsbrudd. Jeg vet ikke om de helt skjønner selv hvor alvorlig det er, sier Andreas Østhagen, som er seniorforsker ved FNI og jobber med geopolitikk i nordområdene.
– EU tolker Svalbardtraktaten på en annen måte enn Norge og har nå kjørt seg fast i en påstand om at Norge opererer i strid med traktaten, sier Østhagen. – Men denne tolkningen truer norsk ressurspolitikk og undergraver norsk suverenitet over Svalbard generelt.
FNI-forskerne peker på at for tiden er det snarere EU enn Russland som utfordrer norsk suverenitet i nord.
– Man skulle kanskje tro at Russland ikke er så glad for at det er Norge som har suvereniteten over Svalbard, men i virkeligheten er nok russerne godt tjent med denne løsningen og Norges håndhevelse av Svalbard-traktaten.