Vi står foran en enorm energiomlegging, og stadig nye fornybarteknologier blir modne nok til at de er kommersielt lønnsomme. Dermed får de vekst, og blir prioritert av myndighetene i det grønne skiftet. 

Mens vindkraft ble et minefelt der den norske befolkningen fremdeles er delt i to, er solkraft fortsatt såpass lite at det i alle fall foreløpig ikke er store kontroverser rundt denne kraftkilden i Norge.

Det nye FNI-forskningsprosjektet SOLNOR skal kartlegge og undersøke utviklingen i solkraftbransjen i Norge, og se på hva som kan være drivkrefter og bremseklosser for videre utbygging. Hva blir konsekvensene av en solkraftutbygging for samfunn, klima og natur? Hvordan kan solenergi-bransjen unngå feilene som gjorde vindkraft så kontroversielt? Kan man forenkle konsesjonsprosessen uten at det går på bekostning av andre interesser? 

Trenger fornybarutbygging for å nå klimamål

Dersom Norge skal nå sine klimamål om 55 prosent reduksjon i utslipp innen 2030 er elektrifisering basert på økt produksjon av fornybar energi nødvendig. Potensialet for solenergi i Norge er stort, men da må rammebetingelsene ligge til rette for vekst. Hva slags endringer i reguleringer trenger bransjen? Hva slags konsesjoner skal NVE legge opp til å gi? Hvordan kan man finne løsninger som er politisk gjennomførbare? 

Sammen med en rekke brukerpartnere fra sentrale og lokale myndigheter og industriaktører skal forskerne ved FNI gi svar. 

– Vi skal bidra til å skaffe beslutningstakerne et kunnskapsgrunnlag de kan bygge en balansert politikk på, sier prosjektleder Tor Håkon Jackson Inderberg ved FNI. 
I kartleggingen av utviklingspotensialet vil forskerne også se på interesser som står mot solkraftutbygging.

– Arealbruk, naturvern og bevaring av tradisjonelle næringer kan være hindere som beslutningsmyndigheter må ta stilling til, sier han og nikker til vindkraftmotstanden som vokste seg stor i Norge. 

Lener seg på vindkraftforskning

FNI har forsket mye på vindkraftdiskursen som på ti år gjorde at folk var positive til vindkraft, til det nå er et vanskelig minefelt med en høyesterettsdom på ryggen.

– Vi skal undersøke hva slags avveininger norske beslutningstakere må foreta, og hva som skal til for å finne en balanse mellom interesser som er for og mot utbygging. Vi skal også se på om regelverket må endres for å legge til rette for langsiktighet og forutsigbarhet, noe som er svært viktig for en ny næring i vekst. 

En bransje i vekst

Janne Distad jobber i Solenergiklyngen som er brukerpartner i SOLNOR. Hun mener solenergiutvikling en viktig del av overgangen til fornybare energikilder.

– Barrierene for solenergiutvikling er komplekse. Det handler om mangel på kunnskap om solenergi, politiske og regulatoriske hindringer, samt økonomiske og finansielle utfordringer. I tillegg kan det være lokal motstand mot solenergiprosjekter, som kan være basert på misforståelser eller mangel på dialog og kunnskap, sier Distad. 

Dialog er et viktig stikkord for å møte utfordringene mellom utviklere og beslutningstagere. 

Samtidig er det en stor usikkerhet knyttet til solenergiutvikling, spesielt når det gjelder økonomiske faktorer og politiske rammevilkår. 

– Dette gjør det utfordrende å planlegge og gjennomføre solenergiprosjekter på en effektiv og bærekraftig måte, mener Distad. 

– SOLNOR-prosjektet kommer til å jobbe med å få til kunnskapsdeling mellom brukerpartnere, skape dialog og diskusjon, og bidra til å bygge felles forståelse og støtte for solenergiutvikling, sier prosjektleder Inderberg. Han forklarer at forskerne vil jobbe med å sortere tall og informasjon, slik at interessenter får tilgang til pålitelig informasjon og analyser.

Prosjektet har også en teknisk komponent der IFE leder arbeidet, og med forskningspartnere i Sverige og Danmark, skal forskerne sammenligne rammebetingelser i de skandinaviske landene. 

Prosjektet Out of the shade? Solar development challenges in Norway (SOLNOR) er finansiert av Forskningsrådet og har et budsjett på 11, 4 millioner kroner over fire år.