Tema: Hvordan kan vi ta vare på naturen og bygge ut fornybar energi som vindkraft samtidig? 

Stikkord: Norge, vindkraft, naturvern, klimapolitikk, fornybarpolitikk, konsesjonsordningen, arealpress,  naturtap

Den potensielle konflikten mellom klimagassreduksjon og bevaring av naturmangfold sees tydelig i fornybarpolitikken. Dette prosjektet studerer hvordan naturhensyn håndteres i norsk vindkraftutbygging, med særlig fokus på konsesjonsordningen og regioner med stort arealpress.

Prosjektet undersøker samtlige vindkraftkonsesjoner som er innvilget og avslått i Norge for å identifisere i hvilken grad og hvordan hensynet til naturmangfold ivaretas, med spesiell vekt på sumeffekten fra utbyggingen av vindparker, veier og strømnett. Prosjektets overordnede mål er å forstå i hvilken grad politiske mål om vindkraftutbygging og bevaring av naturmangfold kan kombineres og hvordan regelverk og konsesjonsprosesser kan håndtere sumeffekter av vindkraftprosjekter i regioner med stort arealpress. 

Konsesjonsprosessen for vindkraftutbygginger er i hovedsak regulert i to lover; energiloven (1990) og plan- og bygningsloven (2008). Det finnes også EØS-regelverk av betydning for begge lovene. Disse to lovene har svært forskjellige utgangspunkter og institusjonell forankring. Rapporten "Konsesjonsprosess for vindkraftutbygginger - juridiske rammer" diskuterer hvordan oppgaver er fordelt mellom myndighetene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå under lovverket. Rapporten diskuterer særlig problemstillinger knyttet til mangelfull oppfølgning av regelverket om konsekvensutredninger, mangelfullt og lite oppdatert veiledningsmateriell for de som ønsker å bygge ut vindkraft og den dels mislykte satsningen på utarbeidelse av regionale planer for vindkraftutbygging. 

Fire fagfellevurderte artikler er så langt publisert i prosjektet. Den første artikkelen omhandler hvordan organiseringen av konsesjonsprosessen påvirker ulike aktørers formelle og uformelle påvirkning på konsesjonsutfall. Studien viser at NVE har betydelig rom for skjønn i utøvelsen av konsesjonsmyndigheten og at det ofte er manglende transparens og forutsigbarhet knyttet til vurderinger av miljøhensyn. Studien viser også at kommuner og grunneiere har stor innflytelse på konsesjonsutfall, og at kommunestyret som høringsinstans i praksis har hatt en uformell vetorett i konsesjonssaker. 

Den andre artikkelen fra prosjektet analyserer oppfatninger om rettferdighet i konsesjonsprosessen og i kompensasjon for vertskommuner som har vindkraftanlegg. Artikkelen viser at kommunene mener at konsesjonsprosessen generelt sett er rettferdig og akseptabel frem til konsesjon blir gitt, men at detaljeringsfasen etter at konsesjon er gitt oppfattes som mindre legitim og rettferdig fordi kommune er mindre involvert. Eiendomsskatten er en hjørnestein i kompensatoriske tiltak og ofte utløsende for kommunenes formelle aksept av vindkraftverk. Vindkraftkonsesjon- og kompensasjonsordningene oppfattes til å være sammenlignbare med de mer institusjonaliserte ordningene innenfor vannkraft, hvor vindkraftkommuner føler seg relativt dårligere kompensert i forhold til kommuner som er vertskap for vannkraft. 

En tredje artikkel er basert på vår koding av alle konsesjonssøknader behandlet av NVE og en rekke faktorer som kan øke eller redusere sannsynligheten for å få konsesjon. Logistiske regresjonsanalyser har blitt gjort på de kvantitative dataene. Analysene viser at konsekvensutredningene (KU) har betydelig innflytelse på konsesjonsutfallet, og at kommunens standpunkt er svært viktig for konsesjonsutfallet. Vi finner at dersom KU for naturverdier er sterk negativ, reduserer dette sannsynligheten for å få konsesjon betydelig. For kommunenes holdning er funnene enda sterkere. Tallene bekrefter at kommunene i praksis har hatt en uformell vetorett i konsesjonsprosessen. Motsatt, dersom det er en tydelig positiv kommune, så har det en tydelig (og positiv) påvirkning på konsesjonsutfall. Dette er også en meget sterk effekt, men ikke så sterk at den er bestemmende på samme måte som et veto er. 

Den fjerde artikkelen er en juridisk studie som sammenligner tillatelsesprosedyren for vindkraftanlegg i Sverige og Norge og analyserer hvordan den svenske kommunale «vetoregelen» brukes i praksis og debatten om denne. Artikkelen viser at nasjonale planleggingsinstrumenter bør kombineres med muligheter for kommunene til å påvirke lokaliseringen av vindkraftanlegg. Videre bør det utvikles økonomiske kompensasjonsordninger for kommunene som er vert for slike installasjoner for å øke lokal aksept. 

Ytterligere to artikler er under fagfellevurdering. En artikkel undersøker betydningen av politisk styring for konsesjonsbehandlingen av vindkraft, med særlig fokus på vektingen av miljøhensyn, og en annen artikkel fokuserer på miljøpolitisk integrasjon (EPI), og utvikler et nytt rammeverk for å analysere EPI ved å bruke norsk vindkraftpolitikk som en casestudie. 

Prosjektperiode: 2016-2022