Det var fullt hus på Polhøgda da vi fikk besøk av et publikum på 70 og en rekke gode innledere. 

Blant innlederne var tidligere utenriks- og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H), som nå leder utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, og statssekretær i UD, Eivind Vad Petersson (AP). 

- Det er et år siden sist, men det kjennes mye lenger siden, så mye som har skjedd, innledet Petersson, som gav en innledning som i stor grad handlet om vår egen sikkerhetssituasjon.
Han snakket om hvordan det militære ser ut for Norge i nord: 

- De russiske landstyrkene er sendt til Ukraina, men de strategiske sjø- og luftstyrkene i liten grad er berørt. Vi har heller ikke sett betydelige endringer i russisk handlingsmønster. 
Når det gjelder NATO, mente statssekretæren at Sverige og Finlands inntreden i NATO er et lyspunkt i den sikkerhetspolitiske situasjonen vår. - At hele Norden nå vi samles i forsvarsallianse er bra for Norge og for Norden, sa han. 

Regjeringen mener en lengre landegrense mot Russland er ikke negativt, tvert imot: 
-  Land som har en uavklart alliansetilhørighet bidrar til mer usikkerhet. Sverige og Finland søkte den eksplisitte tryggheten som ligger i artikkel 5. Forutsigbarhet og tydelige rammer bidrar til stabilitet og økt sikkerhet i våre nærområdet. 
Petersson var også opptatt av Arktisk råd, der Norge 11. mai skal overta formannskapet fra Russland. Han uttalte at det er en hovedoppgave for Norge å bevare Arktisk råd som det viktigste forumet for håndtering av arktiske spørsmål. 

- Det er ikke selvsagt at det blir sånn. Det krever et intensivt nordområde-diplomati som nå foregår under overflaten. Statssekretæren sa han ville bli veldig overrasket om Arktisk råd blir oppløst, men at relevansen bevares er ikke gitt. 

Les mer her: 
High North News: I nordområdediplomatiet jobbes det iherdig rundt framtiden til Arktisk råd

Eivind Vad Petersson forundret seg over at Svalbard noen ganger trekkes inn i et angivelig konfliktscenario i nord selv om sikkerhetspolitikk nå har fått en fornyet viktig posisjon. Han sa: 

- Vi er godt satt opp for å ivareta myndighetsutøvelse på Svalbard. Norske lover og regler gjelder på hele øygruppa.

Han var opptatt av at Norge skal føre en forutsigbar politikk: 
- Sanksjonene mot Russland får konsekvenser på Svalbard, men det er ikke norsk politikk å tvinge russerne bort fra Svalbard. 

Les mer her: Forskning.no: Er Russland en større eller mindre trussel mot Norge enn før?
Ukraina-krigen har svekket Russlands militære nærvær i nord, men økt betydningen av landets atomvåpen.

Ine Eriksen Søreide la i sin innledning om den nye, sikkerhetspolitiske situasjonen vekt på Russlands annektering av Krim i 2014 som det reelle vannskillet i europeisk sikkerhetspolitikk i nyere tid. 

Her tok hun et oppgjør med mangelen på vestlige reaksjoner. 
- Den dempede vestlige responsen på det store cyberangrepet på Estland i 2007, angrepet på Georgia i 2008 og annekteringen av Krim i 2014 har muliggjort hverandre. Det er fordi vestlig respons ikke var sterk nok til å avskrekke Russland fra å gå videre, sa toppolitikeren. 

- Vi må både se på hva russerne gjør, og på hva de sier. Gjør man det, ser man at angrepet på Ukraina egentlig var overraskende lite overraskende. 

Søreide trakk fram en tale Putin holdt i 2007, som hun mener ikke ble analysert godt nok. Der snakket Putin om den katastrofen og ydmykelsen det var at Sovjetunionen ble oppløst. 
- Putin ønsker at Russland skal kunne bestemme den politiske utviklingen i sitt nære utland. Når de landene trekker vekk fra Russland, intervenerer russerne, sa hun, og pekte å at Vesten de siste elleve årene  har forsøkt å nærme seg Russland: 

- E-tjenestens gav norske myndigheter et optimistisk bilde av hvordan forholdet til Russland ville utvikle seg; med mer samarbeid og opptining. Nå er bildet naturligvis snudd på hodet. 

Etter politikernes innledninger var det forskernes tur til å belyse Norges sikkerhetspolitikk i lys av stormaktene som viser stadig større interesse for Arktis.  

•    Ser vi et endret Russland i Arktis? Kristian Åtland, sjefsforsker, Forsvarets Forskningsinstitutt 

•    USAs interesse i våre nordområder. Andreas Østhagen, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt

•    NATOs nye arktiske rolle med Finland og Sverige. Karsten Friis, seniorforsker, Norsk utenrikspolitisk institutt  

•    Kina: trussel eller hype? Iselin Stensdal, forsker, Fridtjof Nansens Institutt

Med Elana Wilson Rowe som ordstyrer fortsatte forskerne med å se på mulighetene og behovene for fortsatt internasjonalt samarbeid i nord tross krigen i Ukraina. 

•    Veivalg i arktisk samarbeid. Svein Vigeland Rottem, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt

•    Forskningssamarbeid i krise. Nalân Koç, forskningsdirektør, Norsk Polarinstitutt

•    Ressursforvaltning til havs. Geir Hønneland, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt

•    Klimaforskning i Arktis med Russland. Serafima Andreeva, juniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt

Den siste sesjonen ble ren nordnorsk da redaktør Arne O. Holm ledet panel og publikum på veien videre for Norge i nord.  

•   Naboskapet sett fra Russland. Kari Aga Myklebost, professor, UiT: Norges arktiske universitet 

•    To tiår med nordområdesatsning. Frode Mellemvik, Nordområdesenteret, Nord Universitet 

•    Svalbard og Russland, Anne-Kristin Jørgensen, Fridtjof Nansens Institutt

•    Verdien i grensesamarbeid. Guro Brandshaug, daglig leder, Kirkeneskonferansen 

Se opptak av seminaret på vår YouTube-kanal. 
Nansens nordområdeseminar 2022 - YouTube