Biomangfold og genetiske ressurser

Klimakrisen og naturkrisen må løses i sammenheng, sier FN. Samtidig er naturbaserte løsninger og tiltak gjenstand for økende areal-konflikter. Dette spenningsforholdet er sentralt når FNI forsker på internasjonal og nasjonal politikk og virkemidler rettet mot å løse naturkrisen. 

Bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold så vel som rettferdig fordeling av godene fra bruken av genetiske ressurser er viktige områder når land forhandler om og iverksetter internasjonale målsettinger for å løse naturkrisen. De er også av stor betydning for å nå FNs bærekraftsmål om fattigdomsbekjempelse og matsikkerhet. I vår forskning står internasjonale maktforhold og utvikling innen bioteknologi og genteknologi sentralt. Vi er også opptatt av lokale og nasjonale løsningsforsøk og betingelser for at de kan lykkes i større skala. 

Analytisk er forskningen vår rettet mot forholdet mellom vitenskap og politikk, med betydning for kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning. Forskningen tar utgangspunkt i ulike typer makt og interessebaserte perspektiver for å forstå beslutningsprosesser på internasjonalt, regionalt og nasjonalt nivå, og hvordan beslutninger iverksettes. 
Empirisk favner biomangfold-forskningen vår bredt og inkluderer en rekke sektorer og forvaltningsnivåer. Internasjonalt omfatter forskningen samspill mellom avtaler med betydning for forvaltningen av biologisk mangfold og genressurser. Viktige avtaler og aktører her er Verdens handelsorganisasjon, Konvensjonen om biologisk mangfold, Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Plantetraktaten), Klimakonvensjonen, FNs Havrettsavtale og Verdens helseorganisasjon. 

Norge er i ulik grad forpliktet gjennom disse avtaleverkene, og en stor del av forskningen vår er rettet mot internasjonale og nasjonale maktforhold og forhandlingsprosesser i konflikten mellom rettferdig fordeling av godene fra bruk av genressurser (Access and Benefit Sharing, ABS) og eierrettigheter i form av patenter og foredlerrettigheter. Dette spiller inn i utnyttelsen av genetiske ressurser innenfor bl.a. landbruk, så vel som havbruk og medisinsk utvikling. Videre aktualiserer de ulike avtaleverkene konflikter rundt utnyttelse av natur- og arealressurser i lys av energibehov og arealkrevende industrier (som vindkraft og akvakultur).

Et særskilt forskningsområde gjelder plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Her dreier forskningen seg om hva som skal til for at bruken av disse ressursene kan bidra til forbedret matsikkerhet, fattigdomsbekjempelse og utvikling i land i sør. Politiske og juridiske rammebetingelser undersøkes ut fra en rettighetsbasert tilnærming, med særlig vekt på bønders rettigheter, slik de er nedfelt i Plantetraktaten.  

Biomangfold-forskningen ved FNI er relevant for mange av FNs bærekraftsmål, inkludert sult og fattigdom (1, 2), helse (3), bærekraftig forvaltning av naturressurser i hav og på land (14, 15), reduksjon av fattigdom og ulikhet mellom land (10), og økt kunnskap om implementering av bærekraftige løsninger (17).